I denne artikkelen pekte vi på tanken om at kirke/menighet er et unikt verk av Gud. På samme består hun av alminnelig mennesker som deg og meg. Det er vi som er menighet, og ved Guds nåde og i samarbeid med Ånden er det også vi som gjør menighet.  Som sagt så betyr ordet ekklesia en samling av mennesker.

Veldig mye av de pastorale brevene i det nye testamentet der ulike emner om hvordan troens liv skal leves i og ut ifra menigheten gir også klart bilde av det. Tema som tas opp er mange ganger er svært menneskelige og den veiledningen som gis for hvordan troslivet skal leves er ofte ganske praktiske. Det understreker at det er vi mennesker som er av kjøtt og blod, med tro og tvil, helse og sykdom, rike og fattige som uttrykker og forvalter troens erfaringer og Guds handlinger i denne verden. 

Kirke er derfor dette salige samarbeidet mellom Gud og mennesker. Det er kombinasjonen av Guds velsignelser og menneskers forvaltning av de gaver og velsignelser Gud gir.

Lignelsen Jesus fortalte om såmannen understreker denne symbiosen mellom himmel og jord.

Og han sa: «Med Guds rike er det slik: Det er som når en mann har sådd korn i jorden. Han sover og står opp, det blir natt og det blir dag, og kornet spirer og vokser, men han vet ikke hvordan det skjer. Av seg selv gir jorden grøde, først strå, så aks og til sist modent korn i akset.  Så snart grøden er moden, svinger han sigden, for høsten er kommet.» Mark 4,26-28

Her bruker Jesus en analogi fra jordbruk. Såmannen innsats er å bearbeide jorden og så korn i den. Deretter har ikke såmannen kontroll. Det er Gud som gir såkornet livskraft og vekst. Når kornet er modent for høst er såmannen tilbake og gjør sin del av jobben.

Paulus sier noe lignende når han skriver til Korint i kap 3.  Han plantet, Apollos vannet, Gud ga vekst.

 Det er verdt å legge merke til at Paulus videre i det samme kapittelet ber korinterne være seg bevisst om arbeidsforholdet mellom Gud og oss som medarbeidere.  I kraft av den nåde Gud har gitt meg, la jeg grunnvollen som en klok byggmester; en annen bygger videre. Men hver enkelt må være nøye med hvordan han bygger. Ingen kan legge noen annen grunnvoll enn den som alt er lagt, Jesus Kristus.  1. Kor. 3,10-11. Han sier det så sterkt at vi skal stå ansvarlig for Gud for hvordan vi har gjort vår del av kirkebyggingen. Deretter tar han i brevet opp tema om det å stå sammen i stedet for å være splittet, om seksualmoral, hvordan nattverden skal feires, hvordan man er kledd når man ber, han gir råd om hvordan nådegavene kan praktiseres, hvordan håndtere konflikter osv. 

Mangfoldet av ulike kirker – selv innenfor samme kirkesamfunn - gir oss grunn til å være forsiktig med å si at bibelen gir oss et tydelig bilde eller instruks på hvordan vi i praksis skal bygge våre kirker. Det finnes mange måter å feire gudstjenester på, vi er organisert på ulike måter og vi har forskjellige prioriteringer og satsningsområder. Det sammenfaller med det Paulus skriver til Korint om at «hver enkelt må være nøye med hvordan han bygger» 1. Kor 3,6.  Samtidig vil vi si at er noen grunnleggende virksomhets- og fokusområder som over tid er universelle for en menighet.

Spørsmål til ettertanke? 

• Hva betyr det for deg at kirken er et samarbeid mellom Gud og mennesker, og hvordan kan dette perspektivet påvirke måten kirken fungerer på i praksis?
• Hvordan kan lignelsen om såmannen og Paulus' sammenligning med å bygge kirken hjelpe oss til å forstå vårt ansvar som en del av Guds plan for kirken?
• På hvilken måte kan vi praktisere enhet og samarbeid i kirken, spesielt når det er mangfold og forskjellige prioriteringer?