Av David Hetlelid
Grunnleggerens av pinsebevegelsen, TB Barrat, er kjent for parolen: Frem til urkristendommen. I det ligger det en tanke om at kirken stadig fornyes og utvikles bl.a ved å holde urkirken slik den omtales i Apostlenes gjerninger som en modell. Særlig har beskrivelsen av hvordan den pur unge kirken, slik den fremstår i Jerusalem etter åndsutgytelsen, vært en ledestjerne:
De holdt seg trofast til apostlenes lære og fellesskapet, til brødsbrytelsen og bønnene. Hver og en ble grepet av ærefrykt, og mange under og tegn ble gjort av apostlene. Alle de troende holdt sammen og hadde alt felles. De solgte eiendommene sine og det de ellers eide, og delte ut til alle etter som hver enkelt trengte det. Hver dag holdt de trofast sammen på tempelplassen, og i hjemmene brøt de brødet og spiste sammen med oppriktig og hjertelig glede. De sang og lovpriste Gud og var godt likt av hele folket. Og hver dag la Herren til nye som lot seg frelse. Apg.gj 2,44-46
Denne beskrivelsen av menighetsfellesskapet har motivert til praksiser og fokusområder i kirken som vi nå skal se nærmere på. Mange av disse fokusområder vi trekker frem finner vi som regel igjen i en eller annen form i de fleste kirkefellesskap over tid:
- De holdt seg trofast til apostlenes lære - undervisning
- Fellesskap og brødsbrytelse – Fellesskap og gudstjeneste
- Tegn og under – åndsnærvær og åndsliv
- Delte ut til alle etter som hver enkelt trengte det – Diakoni og omsorg
- hjemmene brøt de brødet og spiste sammen – Småfellesskap
- De sang og lovpriste Gud – lovsang og gudstjeneste
- Var godt likt av hele folket – Diakoni og samfunnsengasjement
- Og hver dag la Herren til nye som lot seg frelse – Trosformidling, misjon og kirkevekst
Ovennevnte tjenester og fokusområdet uttrykkes ofte i konkrete tjenester og virksomhetsområder i de forskjellige lokale menigheter.
1. Lederskap og struktur
2. Barn og ungdom /livsfaser
3. Omsorg og diakoni (inkl. varme relasjoner, sjelesorg og lokalt nærvær/godhet)
4. Gudstjeneste (inkl. lovsang, forkynnelse, møteledelse, vertskap, nattverd osv etc)
5. Smågrupper
6. Tjeneste og frivillighet (inkl. tjenestegaver)
7. Åndsliv (Inkl. bønn, nådegaver, åndelige erfaringer, åndsdåp etc)
8. Økonomi
Å lage en visjon og et strategisk veikart for en kirke er en viktig oppgave som krever nøye vurdering av ulike faktorer. Det å være ledet av Gud er selvfølgelig en viktig del av kirkenes oppgave og målsettinger, men det betyr ikke at planlegging og strategiutvikling ikke kan spille en rolle.
Det er viktig å huske at Gud ikke ønsker at kirken skal være passiv eller uvitende om de utfordringene og mulighetene som finnes i verden. Tvert imot, Gud kan bruke menneskers innsikt, kunnskap og kreativitet til å skape positive endringer og å nå ut til mennesker på nye måter. Dette betyr ikke at planlegging og strategiutvikling skal erstatte Guds ledelse, men heller være en del av en helhetlig tilnærming til kirkeledelse.
En strategi for en kirke bør være basert på en dyp forståelse av kirkens misjon og visjon. Det er viktig å ha klare mål og målsettinger, samt en plan for å nå dem. Dette kan inkludere å definere prioriterte områder for kirkens arbeid, som evangelisering, tjeneste til lokalsamfunnet, disippelgjøring og gudstjenester.
Det er også viktig å ta hensyn til kirkens ressurser, både menneskelige og økonomiske. En god strategi vil ta hensyn til hva kirken kan gjøre med de ressursene som er tilgjengelige, og hvilke tiltak som vil gi størst utbytte.
Mens det er viktig å lage en strategi, er det også viktig å være åpen for å endre planer i lys av Guds ledelse og styring. Det betyr å være lydhør overfor Guds stemme og retning, og å være villig til å tilpasse strategien hvis det er nødvendig. Å være ledet av Gud bør derfor være en viktig del av prosessen med å lage en strategi for en kirke.
